Gotisk stilhistorie

Den gotiske tidsperioden varte fra år 1144– 1500 og kirkearkitektur stod fortsatt i fokus.
Kirkene skulle være så høye som mulig. De gotiske kirkene hadde spisse buer og store glassmalerier. Glassmaleriene skulle synliggjøre «det guddommelige lyset.» I tillegg til høyden, buene og glassmaleriene var ribbekrysshvelv mye brukt. Kløverformer var også populære og som ble ofte gjentatt i arkitekturen. En av grunnene til at de bygde kirkene så høye, var for at de trodde at de kom nærmere himmelen, som ville si nærmere Gud.

Et eksempel på hvor høye de prøvde og få kirkene til å bli.

 

Nidarosdomen, som er en av Norges mest betydningsfulle kirker, er blitt forandret mye opp i gjennom årene. Kirken har både gotiske og romanske trekk. De spisse buene er tatt i fra gotikken, mens tårnene er mer i fra den romanske tidsperioden.
 

Nidarosdommen.

 



Når det kommer til sko og klær var snabelskoene ganske så sentralt. Jo lengre "snabel" skoene hadde, jo høyere status hadde man. Denne moten oppsto i Polen og ble brukt av både kvinner og menn. Rundt år 1310, kunne snabelen på skoen være to fot lang for de aller mest fornemme, én fot for de rike og en halv fot for vanlige borgere. I ekstreme tilfeller måtte de lange skospissene derfor bøyes bakover, og bindes fast i en stropp eller et kjede under kneet for at den som gikk med skoene ikke skulle snuble i dem.

Klærne var designet for å vise fram kroppens. Kvinnene skulle ha stramme overdeler og en videre og ermeløs tunika utenpå. Mennene brukte stramme bukser av skinn og hoser. Overdelene var ofte kjortler med fôrede trøyer eller jakker kalt vams.

Henin var en hatt som kvinner brukte, og skulle være minst en meter lang.